Eier og register

Kjøretøyregisteret: hva det er og hva du kan finne der

Kjøretøyregisteret er Statens vegvesens database over alle sivile kjøretøy i Norge. Det inneholder tekniske data, registreringsopplysninger, EU-kontroll, eier og eierhistorikk. Mange kaller det bilregisteret eller motorvognregisteret, men det offisielle navnet er Kjøretøyregisteret.

Hvorfor registeret finnes

Vegtrafikkloven § 15 slår fast at motorvogner skal registreres, og gir departementet myndighet til å gi regler om registrering, kjennemerker og vognkort. Det er Statens vegvesen som fører registeret. Hver gang et kjøretøy blir registrert for første gang, skifter eier, blir avregistrert eller går gjennom EU-kontroll, blir det oppdatert.

Registeret er grunnlaget for mye mer enn skiltoppslag. Det brukes blant annet til avgifter, forsikringskontroll, trafikkontroller og statistikk. For deg som bileier eller kjøper er det kilden til de fleste offisielle opplysningene om et kjøretøy.

Et kjøretøy beholder normalt samme kjennemerke hele livet i Norge, også når det skifter eier. Det gjør det mulig å følge et kjøretøy fra første registrering til det blir vraket eller eksportert. Understellsnummeret er likevel den mest stabile identiteten, fordi det er stanset inn i selve kjøretøyet og følger det også over landegrenser.

Hva registeret inneholder

Opplysningene kan grovt deles i fire grupper.

Identitet og registrering:

• Kjennemerke og understellsnummer (VIN)
• Merke, modell og farge
• Dato for første registrering, i Norge og eventuelt i utlandet
• Registreringsstatus, for eksempel registrert eller avregistrert
• Bruktimport og hvilket land kjøretøyet kom fra

Tekniske data:

• Motor, effekt og drivstoff
• Forbruk og utslipp
• Mål og vekter, inkludert tillatt tilhengervekt
• Godkjente dekk- og felgdimensjoner

EU-kontroll:

• Frist for neste periodiske kontroll
• Dato for siste godkjente kontroll
• Kilometerstand som verkstedet rapporterer ved hver kontroll

Eier:

• Registrert eier og eventuell medeier
• Eierhistorikk bakover i tid

Hva som er åpent, og hva som krever innlogging

Statens vegvesen skiller mellom tekniske opplysninger og personopplysninger. De tekniske dataene er åpne, og hvem som helst kan slå dem opp uten å logge inn. Opplysninger om eier og kilometerstand regnes som personopplysninger. Dem får du når du logger inn på Din side med sikker ID, eller gjennom tjenester som har avtale med Statens vegvesen.

Grunnlaget for at eieropplysninger kan gis ut, er offentleglova. Vegvesenet forklarer dette på siden om utlevering av kjøretøyopplysninger. Vi har skrevet mer om bakgrunnen i artikkelen om hvorfor hvem som helst kan se hvem som eier bilen din.

Alle oppslag på eier logges av Vegvesenet og lagres i ett år.

Slik bruker du registeret i praksis

Du har flere veier inn til de samme dataene:

• Vegvesenets egen søketjeneste på vegvesen.no, for tekniske data og EU-kontroll.
• Din side hos Vegvesenet, for eier, kilometerstand og dine egne kjøretøy.
• Oppslagstjenester som henter fra registeret. På bilskiltsøk.no kan du søke på kjennemerke og se tekniske data og EU-kontroll gratis. Husker du ikke skiltet, kan du søke på understellsnummer.

Bedrifter som trenger større uttrekk, kan bestille data eller bruke API-er fra Statens vegvesen, med egne vilkår for bruk av personopplysninger.

Det du ikke finner i Kjøretøyregisteret

Mye av det folk lurer på før et bilkjøp, står ikke i Kjøretøyregisteret i det hele tatt. Det er nyttig å vite hvor du skal lete i stedet.

• Heftelser og pant. Lån med sikkerhet i bilen registreres i Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene. Se hvordan du sjekker om bilen har heftelser.
• Etterlysning. Om et kjøretøy er meldt stjålet, er politiets ansvar. Les mer om hvordan du sjekker om en bil er etterlyst.
• Skadehistorikk og forsikringsoppgjør. Dette ligger hos forsikringsselskapene og er ikke offentlig.
• Servicehistorikk. Den finnes i servicehefte, digitale serviceregistre hos merkeverksteder eller kvitteringer fra eieren.
• Markedsverdi. Registeret sier ingenting om pris.

Kilometerstanden i registeret er bare den som er rapportert ved EU-kontroll. Mellom kontrollene kan det gå to år eller mer, og Vegvesenet retter ikke en feilrapportert stand i ettertid. Det er derfor lurt å sammenligne med servicehistorikk og kvitteringer. Se hvordan du sjekker kilometerstand på bruktbil.

Eldre kjøretøy som ikke finnes digitalt

Det digitale registeret dekker ikke alle gamle kjøretøy fullt ut. For kjøretøy som ble registrert eller avregistrert før dagens systemer, har Vegvesenet manuelle arkiver, blant annet et kortregister for perioden 1920 til 1973 og et register for 1973 til 1994. Har du et gammelt kjøretøy med understellsnummer eller motornummer, kan Vegvesenet søke i disse. Framgangsmåten står på siden om Understellsregisteret for eldre kjøretøy.

Hvis noe er feil

Oppdager du feil i opplysningene om ditt eget kjøretøy, for eksempel feil farge eller mål, kan du ta kontakt med Statens vegvesen. Feil kilometerstand som et verksted har rapportert ved EU-kontroll, blir som nevnt ikke rettet. Det er likevel lurt å ta vare på dokumentasjon som viser riktig stand, i tilfelle du skal selge bilen senere.

Kort oppsummert

• Kjøretøyregisteret føres av Statens vegvesen og omfatter alle sivile kjøretøy i Norge.
• Tekniske data og EU-kontroll er åpne. Eier og kilometerstand krever innlogging eller en tjeneste med avtale med Vegvesenet.
• Heftelser står i Løsøreregisteret, etterlysninger hos politiet, skader hos forsikringsselskapene.
• For kjøretøy fra før dagens datasystemer finnes manuelle registre hos Vegvesenet.