Skilt

Historien om det norske bilskiltet

Norske bilskilt har gått gjennom fire store perioder: rene nummer fra rundt år 1900, én fylkesbokstav fra 1913, dagens to bokstaver og fem sifre fra 1971, og personlige skilt fra 2017. Underveis har skrifttype, farger og materiale endret seg flere ganger, men grunnideen er den samme: hvert kjøretøy skal kunne identifiseres.

De første skiltene: bare et nummer

De første reglene om kjennemerker på motorvogner kom lokalt i 1899, vedtatt av amter og byer hver for seg. På den tiden fantes det knapt biler i landet, og behovet var mest å holde oversikt over de få som fantes.

Det første kjennemerket ble ifølge Lokalhistoriewiki tatt i bruk i 1900. Registreringsnummer 1 gikk til en Daimler-lastebil som tilhørte Schous bryggeri i Kristiania. Skiltene besto bare av tall, uten bokstaver, og reglene varierte fra sted til sted.

1913: én bokstav for hvert fylke

Fra 1. april 1913 ble det innført et felles system for hele landet. Hvert amt, senere fylke, fikk sin egen bokstav, fulgt av et nummer. A sto for Kristiania, F for Buskerud og X for Troms, for å nevne noen. Skiltene hadde svarte tegn på hvit bunn, med krav om skilt både foran og bak.

Systemet var enkelt og oversiktlig så lenge bilparken var liten. Etter hvert som antallet biler vokste, ble tallseriene lange. I Oslo tok man fra 1958 i bruk en egen serie med seks sifre uten bokstav.

I denne perioden kom også de første skiltene i andre farger. Prøveskilt, som brukes ved prøvekjøring og flytting av uregistrerte kjøretøy, fikk rød bunn fra 1926. Fra 1960 fikk traktorer og landbruksmaskiner grønne skilt. Skiltene ble laget i aluminium fra slutten av 1940-tallet.

1971: to bokstaver og fem sifre

Den største omleggingen kom 1. april 1971. Fylkesbokstavene ble faset ut og erstattet av systemet vi kjenner i dag: to bokstaver fulgt av fem sifre for biler, og fire sifre for motorsykler, mopeder, tilhengere og andre kjøretøy.

Med to bokstaver ble det mulig å fordele seriene på trafikkstasjoner i stedet for hele fylker. Bokstavene sier derfor fortsatt noe om hvor et kjøretøy fikk sitt første norske kjennemerke. Statens vegvesen har en oversikt over hvilke bokstavkombinasjoner som hører til hvilke trafikkstasjoner. Du kan lese mer i artikkelen om hva bokstavene og tallene på bilskiltet betyr.

Nummeret følger kjøretøyet. Selges bilen, beholder den samme kjennemerke, og det er dette som gjør det mulig å følge et kjøretøys historie gjennom registeret over mange tiår.

Nye farger og nye prefikser

Etter 1971 har systemet fått flere lag:

• Grønne skilt med svarte tegn ble etter 1986 brukt på varebiler i klasse 2, som har andre avgiftsregler og ikke er ment for passasjertransport.
• Fra 1. januar 1999 fikk elbiler egne bokstavkombinasjoner, først EL. Senere har EK, EV og en rekke andre E-kombinasjoner kommet til etter hvert som seriene ble brukt opp.
• Gassdrevne kjøretøy har fått GA, og hydrogenbiler HY.
• Ambassadekjøretøy har blå skilt med CD.

For biler som ble registrert lenge før dagens datasystemer, kan historikken være vanskeligere å spore. En del opplysninger om eldre kjøretøy finnes bare i Vegvesenets manuelle arkiver. Se egen side om veterankjøretøy og eldre registreringer.

Oblater, ny skrift og flaggstripe

Fra 1993 til 2012 måtte norske skilt ha en liten kontrolloblat som bekreftet at årsavgiften var betalt. Da politi og vegvesen fikk utstyr som leser av skilt automatisk og kan sjekke avgiften direkte mot registeret, forsvant behovet for oblaten.

I 2002 kom en ny skrifttype, der bokstaver og sifre fikk lik bredde og det ble satt av plass til oblaten. Den nye skriften fikk kritikk for at enkelte tegn var vanskelige å skille fra hverandre. Skriften ble derfor justert igjen, og skilt laget fra 1. november 2006 har i tillegg et blått felt til venstre med norsk flagg og bokstaven N.

2017: personlige skilt

Den nyeste store endringen kom 15. juni 2017. Da ble det mulig å søke om personlig skilt med en egen kombinasjon av bokstaver og tall, mot en avgift på 9 000 kroner for ti års bruksrett. Reglene står i et eget kapittel i forskrift om bruk av kjøretøy.

Et personlig skilt erstatter ikke det ordinære registreringsnummeret. Kjøretøyet har fortsatt sitt vanlige kjennemerke i registeret, og det er det som følger bilen ved salg. De første tiårsperiodene utløper fra sommeren 2027. Les mer om regler, pris og søknad for personlig bilskilt.

Skiltet som nøkkel til registeret

Gjennom mer enn hundre år har skiltet hatt samme hovedfunksjon: det er nøkkelen til registeret. Et kjennemerke er i dag koblet til tekniske data, EU-kontroll, avgifter og eier i Kjøretøyregisteret. Du kan søke opp et kjennemerke på bilskiltsøk.no og se de tekniske opplysningene gratis.

Kort oppsummert

• 1899–1900: de første lokale reglene og det første nummerskiltet, uten bokstaver.
• 1. april 1913: én bokstav per fylke, fulgt av nummer.
• 1. april 1971: to bokstaver og fem sifre, fordelt på trafikkstasjoner.
• 1. januar 1999: egne serier for elbiler, først EL.
• 1993–2012: kontrolloblat for betalt årsavgift.
• 1. november 2006: blått felt med flagg og N.
• 15. juni 2017: personlige skilt for ti år om gangen.