Opplysninger fra Statens vegvesens kjøretøyregisterIngen sporing · Søk lagres ikke
bilskiltsøk.no

Skilt

Dette betyr bokstavene og tallene på bilskiltet

Et vanlig norsk registreringsnummer består av to bokstaver og fem sifre. Bokstavene forteller som regel hvilken trafikkstasjon som delte ut nummeret, mens tallene er et løpenummer innenfor serien. Skiltet sier altså noe om hvor bilen fikk nummeret sitt, men ingenting sikkert om hvor eieren bor i dag.

Bokstavene: hvor nummeret ble utdelt

Siden 1971 har norske kjennemerker hatt to bokstaver foran tallene. Hver trafikkstasjon har fått tildelt bestemte bokstavkombinasjoner, og nye kjøretøy får nummer fra seriene til stasjonen som registrerer dem. Statens vegvesen har en oversikt over hvilke kombinasjoner som hører til hvilke steder på sin side om skiltserier.

Noen eksempler fra oversikten:

  • Kombinasjoner som begynner på R, som RE, RF og RK, hører til Stavanger.
  • Mange kombinasjoner som begynner på V, som VD, VE og VK, hører til Trondheim.
  • Kombinasjoner som SN, SP og ST hører til Bergen.

Ettersom registreringsnummeret normalt følger kjøretøyet ved eierskifte, kan en bil med bokstaver fra Stavanger godt ha stått i Tromsø i mange år. Bruker du bokstavene til å gjette hvor en bil kommer fra, blir det derfor ofte feil. Første registrering og eventuelt land for bruktimport finner du i registeret, ikke på skiltet.

Før 1. april 1971 brukte Norge et annet system, der hvert fylke hadde sin egen bokstav foran nummeret. Hvordan skiltene har utviklet seg, kan du lese om i historien om det norske bilskiltet.

Tallene: et løpenummer

For personbiler og lastebiler brukes tallene fra 10000 til 99999. For en del andre kjøretøytyper brukes fire sifre, fra 1000 til 9999. Tallene deles ut fortløpende innenfor hver bokstavserie og har ingen egen betydning utover det. De sier heller ikke noe pålitelig om bilens alder.

Et bruktimportert kjøretøy får et nytt norsk registreringsnummer når det blir registrert her, på samme måte som et nytt. Får du nye skilt fordi de gamle er stjålet eller mistet, får du også et nytt nummer. Er skiltene bare skadet, beholder du som regel det samme nummeret.

Husker du bare deler av et nummer, finnes det noen fremgangsmåter som kan hjelpe. Se artikkelen Når du bare husker deler av skiltnummeret.

Spesialserier og skiltfarger

Noen bokstavkombinasjoner er reservert for bestemte drivstoff eller brukere, og da sier bokstavene noe om kjøretøyet:

  • Elbiler: EL, EK, EV, EB, EC, ED, EE, EF, EH, EJ, EN, EP, ER, EA og EU.
  • Gassdrevne kjøretøy: GA.
  • Hydrogenbiler: HY.
  • Diplomatkjøretøy: CD.

Også her gjelder det at nummeret følger kjøretøyet. Er en bil bygget om eller omregistrert, er det opplysningene i kjøretøyregisteret som gjelder. Et søk på skiltnummeret viser registrert drivstoff og motortype.

Fargen på skiltet kan også si noe. De fleste skilt har svarte tegn på hvit, refleksbehandlet bunn. Det finnes noen unntak:

  • Grønn bunn med svarte tegn brukes på varebiler i klasse 2 som er førstegangsregistrert i Norge fra 1. mars 1986. Grønne skilt betyr at bilen er registrert i en avgiftsgruppe for varebil, og bilen må oppfylle egne krav for å beholde denne klassen.
  • Blå bunn med gule tegn brukes på diplomatkjøretøy, sammen med bokstavene CD.
  • Prøvekjennemerker, som blant annet forhandlere og verksteder kan bruke for å flytte uregistrerte kjøretøy, har en egen utforming som skiller dem tydelig fra vanlige skilt.

Personlige skilt følger ikke de vanlige reglene

Et personlig kjennemerke kan bestå av egne valgte bokstaver og tall innenfor bestemte regler, og det sier derfor ingenting om hvor kjøretøyet er registrert. Et personlig skilt er knyttet til den som har rettigheten, og ikke til bilen på samme måte som et vanlig nummer. Bilen har fortsatt sitt opprinnelige registreringsnummer i registeret. Regler, pris og søknad er forklart i artikkelen om personlig bilskilt.

Dette har en praktisk side: Skal du sjekke heftelser i Løsøreregisteret, må du søke på det opprinnelige registreringsnummeret, ikke det personlige.

Det skiltet ikke forteller

Det er verdt å skille mellom selve skiltplatene og registreringsnummeret. Nummeret er det som står i kjøretøyregisteret og knytter bilen til eieren, forsikringen og avgiftene. Platene er bare den fysiske bæreren av nummeret. Sitter det skilt på en bil som ikke stemmer med bilens understellsnummer i registeret, er det et varsel om at noe er galt, for eksempel at skiltene er flyttet fra en annen bil.

Skiltet er i seg selv bare en nøkkel til registeret. Selve opplysningene om kjøretøyet ligger i kjøretøyregisteret hos Statens vegvesen. Der finner du blant annet merke, modell, farge, første registrering, tekniske data og status for EU-kontroll. Hva registeret inneholder, og hvem som kan se det, har vi forklart i artikkelen om kjøretøyregisteret.

På bilskiltsøk.no kan du slå opp disse opplysningene gratis. Har du ikke skiltet, men kjenner understellsnummeret, kan du søke på VIN i stedet.

Kort oppsummert

  • To bokstaver og fem sifre er det vanlige formatet for personbiler.
  • Bokstavene viser som regel hvilken trafikkstasjon som delte ut nummeret.
  • Nummeret følger bilen, så bokstavene sier lite om hvor eieren bor i dag.
  • Egne serier finnes for elbil, gass, hydrogen og diplomater.
  • Grønne skilt betyr varebil i avgiftsklasse, blå skilt betyr diplomat.
  • Personlige skilt sier ingenting om hvor bilen er registrert.